Experians presserom

LAST NED KONKURS- OG TVANGSAVVIKLINGSSTATISTIKK FOR AUGUST 2011

De negative faktorene som preger verdensbildet i dag har absolutt begynt å påvirke Norge. Norges næringsliv ser ikke ut til å holde tempoet oppe i økonomien. Vekstprognosene vil måtte nedjusteres, og det samme gjelder de planlagte rentehevingene til Norges Bank. Den raske nedjusteringen av styringsrentene skulle hindre en langvarig nedgangperiode, men den ser nå ut til kun å hatt en midlertidig effekt. Norge kan ikke leve av økt innlandsforbruk i lengden. 

Konkurs- og tvangsavviklingstallene har hatt en negativ trend siden årsskiftet, og den tiltar nå i styrke. I 2010 hadde vi ca. 5.566 konkurser/tvangsavviklinger. Konkurs- og tvangsavviklingstallene for i år var ventet å gå ned mot 5000 konkurser, i påventet av en styrkelse av næringslivet, men vi ser nå at denne styrkelsen ikke vil komme. I forhold til trendlinjene vil Norge ha omtrent samme konkurs- og tvangsavviklingsnivå som i fjor. 

Konkurstallene gikk opp med 3,8 % nå i august, og forsterker dermed en allerede negativ trend. Samtidig gikk tvangsavviklinger opp med hele 107,1 %. Det er den negative trenden som er det viktigst her i forhold til å predikere nærmeste fremtiden, ettersom den er mer stabil. 

 

- Hverken konkurs- eller tvangsavviklingstallene var lave fra før av, og alle hadde sett for seg en bedring i årene som kommer, men det ser nå ut til å kunne bli verre før det blir bedre dessverre. 

I 2012 forventer vi nå en økning i konkurser og tvangsavviklinger, dersom trenden vedvarer, og det er ingen ting som tilsier at den skal snu med det første. Med samme veksttakt som vi ser nå, vil vi ende opp med i overkant av 6000 konkurser og tvangsavviklinger for 2012. Skulle den negative veksten tilta i styrke, og vi skulle se samme stigning som under forrige bankkrise, så vil vi ende opp med over 8.000 konkurser og tvangsavviklinger i 2013. Forhåpentligvis er vi i en annen situasjon nå, ettersom det vil ta knekken på de investeringene som skulle øke Norges vekst videre i 2011-2012. 

De foretakene som dette vil gå hardest ut over er de nyetablerte foretakene, og de som allerede har slitt lenge. Mange har allerede brukt opp sin arbeidskapital, og man har ikke råd til å vente på at etterspørselen skal ta seg opp. Her er det viktig å kredittsjekke foretakene. Når arbeidskapitalen er borte, avkastningen er lavere enn sine renteforpliktelser, samtidig om egenkapitalen lav, så er det ikke lenge før betalingsanmerkingene kommer inn. Har man et slikt selskap som kunde må man nærmest belage seg på å avskrive tapet. Kredittansvarlig må her ta kontroll over sitt risikonivå. Mange har dessuten tatt opp dyrere kreditt under krisen, ettersom risikoen for lånegiverne har vært større, og man sliter dermed mer nå enn man gjorde ved inngangen til 2009.

• Bransjer som Bygge- og anleggsvirksomhet, Finansierings og forsikringsvirksomhet, og Omsetning og drift av fast eiendom har hatt en kraftig vekst de siste 24 månedene etter finanskrisen slo til, grunnet lave kapitalkostnader og bra økonomiske utsikter. Grunnet usikkerhet nå i pengemarkedet, samt dystre usikter, er det disse bransjene som teoretisk sett står i størst fare, sier Knut Jacobsen.
• Eksportbedrifter innenfor industrien, samt overnattings og serveringsvirksomhet og varehandel med "luksusgoder", som allerede har hatt tre harde år, kan nå måtte vente ennå lenger før man får positive resultater. Bedrifter som er avhengig av annonseringer og sponsing vil også få det vanskelig. 

Nyetableringstallene er nå på vei tilbake på nivåene som vi så i 2009. Folk ser ikke ut til å stole på verdensøkonomien, og man forventer at det vil ramme Norge. I august 2011 hadde vi forventet en god vekst i antall registrerte foretak, men vi har nå fått en nedgang på -13 %. 

 Antall stiftelser av nye foretak er langt færre enn antallet som registrer seg, men det gir allikevel en god indikasjon i forhold til hvor mange registrerte foretak man kan vente seg. Denne trenden er nå negativ, og er negativt korrelert med konkurstallene: 

Det er 2.837 færre bedrifter som opprettes nå sammenlignet med for 12 måneder siden. Psykologien i forhold til forventningen om nye nedgangstider er her en viktig variabel. Men forventer altså at inntjeningen vil være lav fremover, samtidig som usikkerheten er stor, og resultatet blir at færre bedrifter blir stoppet. Forhåpentligvis vil denne trenden snu.

Basert på konkurs-, tvangsavviklings- og nyetableringstallene forventer man at den norske veksten i økonomien vil svekke seg mer enn forventet. En nedgang i nyetableringstallene gir en god indikasjon i forhold til forventningen om fremtidig inntjening, og dette er et dårlig tegn. Økningen i arbeidsplasser kan også bli laber. Psykologisk tilser dette også at folk i påvente av strammere tider ikke vil øke forbruket sitt, men heller begynne å spare. Dette tilsier en lavere kjerneinflasjon som igjen vil tilsi lave renter lenge. Dette er faktisk gode nyheter for Norges Bank, ettersom de nå slipper å velge mellom å høyne rentene, som ville tatt knekken på en allerede hardt presset eksportindustri, samtidig som man ikke trenger å se på at kjerneinflasjonen tar seg og skaper ubalanse i vår valuta.

I tillegg til å være bransjene som er mest gjeldstynget, innehar Bygge- og anleggsvirksomhet og eiendomsselskaper 50 % av den totale summen av betalingsanmerkinger som er registrert på foretak i Norge.

• Totalt har norske aktive foretak hele 3,2 milliarder i domfelte betalingsanmerkinger.
• Deres eiere skylder 12 milliarder.  
• Bedriftene skyldte 2 milliarder for to år siden, en vekst på 60 %.
• 87.222 anmerkinger er fordelt på ca. 26.000 bedrifter.
• Norske privatpersoner skylder hele 33 milliarder i domfelte betalingsanmerkinger, og en tredjedel av dette tilhører altså de som er ansvarlige for norske bedrifter. Dette er en økning på 300 % siden 2001.
• For bare tre år siden skyldte privatpersonene 20 milliarder, en vekst på 65 %.
• Tar man med selskaper som ikke lengre er aktive, skylder norske bedrifter 6,7 milliarder. 3,5 milliarder er dermed mest sannsynligvis rent tap for lånegivere.
• De ansvarlige personene til bedrifter som ikke lengre er aktive skylder ca. 9 milliarder.